1-0 til de polsktalende

For et par dager siden kom jeg hjem fra skitur på fjellet. Slalomtur, altså. Jeg har nå fått bekreftet det jeg allerede visste - at ikke bare er jeg den eneste her fra Norge, jeg er også den dårligste til å stå på ski. Det er kanskje rart for polakkene, men det de ikke vet i Polen er at det er ikke slalomski vi nordmenn er født med på beina - det er langrennski. 

Over til noe annet som det virker som at polakker behersker bedre enn nordmenn - å snakke sitt eget (respektive) morsmål. Da jeg satt på flyet til Polen, husker jeg at jeg satt med ordboka mi og pugget det polske alfabetet. Å lære det polske alfabetet høres nok ganske enkelt ut, siden de bruker det samme alfabetet som oss og bare noen få bokstaver er forskjellige. Men så er det alle lydene! Det er så mange rare lyder i det polske språket at i begynnelsen hørtes alt ut som en eneste lang "skjsjsrrsssrjshsshsrrsr" for meg. Derfor var det bra at jeg hadde ordboka mi, for der står det forklaringer av lydene med sammenlikninger fra andre språk nordmenn som oftest har litt kjennskap til. Her er et lite utdrag:

ń - uttales med palatalisering og ligner på den trønderske "n"
(her kunne jeg ikke la være å tenke på Team Antonsen og deres liksomtrønderske dialekt i så å si hver eneste sketsj)

ś - uttales omtrent som "sj"

ź - uttales som stemt "sj"

ż, rz - uttales omtrent som fransk "j" i navnet Jeanette

c - uttales som "ts", unntatt i forbindelse med "cz", "ch" og "ci"

cz - uttales omtrent som tysk "tsch" i ordet "deutsch"

sz - uttales omtrent som tysk "sch" i ordet "flasche"

Dere skjønner greia. Det første jeg tenkte da jeg så dette, var: herregud, hvordan klarer polakkene å holde styr på alle disse lydene? Dette spørsmålet har jeg fortsatt ikke funnet svaret på, men jeg tror det bare handler om å holde tunga rett i munnen. Det andre jeg tenkte på var dette: hvis polakkene greier å holde styr på ts, tsj, tsch, trønder-n, fransk j og gudene vet hva annet, hvorfor klarer ikke nordmenn å skille mellom to såpass enkle lyder som kj- og skj-lyden? For å sammenligne, så vet jeg at jeg ikke har hørt noen i Polen si "skjøttboller" - eller hva nå enn ekvivalenten av dette er på polsk. 
I tillegg har de også syv kasus å holde styr på på polsk. På norsk har vi praktisk talt ikke kasus, men som på engelsk bruker vi kasus når det gjelder personlige pronomen, og det er egentlig det hele. Jeg har telt, og på polsk er det rundt 41 forskjellige personlige pronomen sammenlagt, fordelt på syv kasus (uten at jeg telte noen to ganger), mens vi på norsk kun har 15 (det vil si jeg, meg, du, deg, hun, henne, han, ham, osv). 

Og her kommer poenget mitt: selv om vi på norsk praktisk talt ikke har kasus, og kun bruker såkalt subjektform og objektform, ER DET FORTSATT FOLK SOM IKKE KLARER Å BRUKE PERSONLIGE PRONOMEN RIKTIG:

 

Hva faen, Norge? Hvis Polen klarer å mestre syv kasus klarer vi faen meg halvannet. Og slutt for faen å si skjøttboller, skino og halsskjede (sistnevnte er kanskje det verste).